Forum | Fakta om Iran | Været i Iran | Kalender | Tips | Mailing list | Kontakt | Annonseinfo | Om iran.no |
  Søk i google:

         
 
Forsiden
Aviser
Bøker
Chat
Lesernes bidrag
Virksomheter
Humor & vitser
Konserter
Kultur & Turisme
Kvinner
Live TV & radio
Musikk
Siste nytt
Sport
Visste du at ...

 
  Fakta om Iran




Introduksjon Alfabet Reise tips
Flagg Historien Forretningskultur


  Introduksjon



Hovedstad:
Tehran, har vært by siden 800-tallet, hovedstad fra 1788
Folketall: 12,477,350 (juni 2014 est.)

Folketall: 79,853,900 (july 2013 est.)

Areal: 1,648, 196 km2


Språk:

Farsi (persisk) 58% (offisielt språk)
Azari 26%
Kurdisk 9%
Lori 2%


Baluchi 1%
Arabisk 1%
Andre 2%


Religion:

Shia islam 89% (statsreligion),
Sunni islam 10%
Zorosastrisme, Jødedom, kristendom og baha'i 1%



Etniske grupper:

Persere 51%,
Aserbajdsjanere 24%
Gilaki and Mazandarani 8%
Kurdere 7%
Arabere 3%


Lur 2%
Baloch 2%
Turkmen 2%
Ander 1%


Nasjonale helligdager:

11 februar Revolusjonsdagen (1979)
01 april Republikkdagen (1979)
04 juni Komeinis død (1989)



02 mars Ashoora (bevegelig)
15 november Eid-a-Fitr (bevegelig)
21 mars Nowrooz (Nyttår)


Åpningstider
:


Bank: 0800-1600 unntatt fredag
Off.kontorer: 0800-1400 unntatt fredag, 0800-1200 torsdag

Butikker: 0800/0900-1700 unntatt fredag og torsdag ettermiddag


Eksportartikkler:

Olje, tepper, frukt, nøtter, lær .

Viktigste eksportpartnerer i 2002:
Japan (17,4%)
Kina
(8,6%)
De forentet arabiske emirater
(7,6%)
Italia (6,6%)
Sør Korea (6,5%)
Sør Afrika (4,4%)



Viktigste importpartnerer i 2002:
Tyskland (10,9%)
Italia (9%)
Frankrike (7,9%)
Kina (7,4%)
Sør Korea (6,5%)
De forentet arabiske emirater(4,4%)
Japan (4,1%)
Russland (4%)
Til toppen

  Flagg

Iransk flagg i dag Iransk flagg under sjahen Iransk flagg under Ghâjâr Iransk flagg 1700 A.D.
Til toppen

  Historien


Persia


Iran er et av de eldste kulturområdene i verden, og her har mektige riker og høykulturer siden oldtiden vekslet med perioder med oppløsning og invasjoner.

Iran er det offisielle navnet på landet som ligger øst for Eufrat og Tigris. I "vesten" har man gjerne brukt betegnelsen Persia. Navnet Persia kommer opprinnelig fra navnet på provinsen Fars i det sørlige Iran. Det var Herodot som først brukte betegnelsen Persia. Navnet stammer fra akamenidenes hovedstad, Persepolis, i provinsen Fars. Akamenidene var persere (Parsa).



Iran før den iranske befolkningen
(ca. 6500 - 600 f.kr.)

Den elametiske sivilisasjonen utviklet seg først i Susa i det sørvestlige Iran under innflytelse fra Sumer og Mesopotamia i Tigris/Eufratdalen for ca 5500 år siden.
Akkaderne fortsatte utviklingen og i perioder inkluderte imperiet hele Tigris/Eufrat-regionen og hele det østlige middelhavsomrødet.
Arkeologiske utgravninger dokumenterer landets historie flere tusen år tilbake. Utgravningene i Tappe Guran i det vestlige Iran viser en sivilisasjon tilbake til ca. 6500 f.Kr.
I Marlik, på sørvestkysten av Det kaspiske hav, er det gravd ut en mer enn 3000 år gammel sivilisasjon.


Indoeuropeere (arierne)
Medererne
(633 - 584 f.kr.)

Indoeuropeere innvandret til det iranske platå fra Kaukasus og gjennom Sentral-Asia for ca. 4000 år siden og bosatte seg i Iran. De dannet ulike stammer med forskjellige dialekter.
De mest kjente stammene var persere (Parsa) og mederere (Mada). Medererne okkuperte Hamadan i det vestlige Iran.
Deres hovedstad ble etter hvert kalt "Ekbatana", eller mer moderne, Hamadan. Det medeiske kongeriket ble beseiret av akamenidenes konge Kyros II den store allerede i 546 f. Kr



Akamenidene
(ca. 585 - 330 f.kr.)

Akamenidene bosatte seg i Bakhtiarifjellene i ca. 700 f. Kr. hvor kong Akamenes etablerte et lokalt styre. Etter at Kyros II den store kom til makten i ca 546 f.Kr., ekspanderte det lokale styret til et dynasti.
Kyros II den store erobret mektige kongeriker som Lydia, Lilleasia, Babylonia, Syria og nesten alle kongedømmene i det østen og i Midtøsten. Ulikt andre herskere respekterte han de nye undersåttenes tro og religion og alle fikk frihet. Jødene kunne fritt reise til Jerusalem eller bli værende i kongeriket.

Iranske jøder som fortsatt bor i Iran, har røtter helt tilbake til denne tiden. Kyros II den store ble kongenes konge
og utarbeidet en administrasjon for imperiet. Han utnevnte en guvernør (satrap) som representant i hver provins.
Satrapene var adelsmenn som var slektninger av blod eller menn som hadde gjort seg fortjent til sin stilling på annen måte.
Kyros II den store innførte en årlig beskatning av alle folkeslag han erobret. Den akamenidiske makten og storheten bygget i stor grad på denne beskatningen.

Akamenidene konverterte til zoroastrianismen. Zoroastra var en iransk profet og filosof som levde før akamenidene og trodde på guden Ahura Mazda. zoroastrianismen hellige bok er Avesta med en samling av 21 bøker. Språket som er brukt i bøkene er avestisk. Det ble laget noen få kopier av Avesta, men alle bøkene så nær som en ble ødelagt under de stadige invasjonene.
Den som fremdeles er inntakt inneholder liturgier, hymner og bønner. Zoroastrianismens religiøse tanke
var et uttrykk for iranske tradisjoner. I zoroastrianismen ble ild, vann, luft og jord sett på som hellig fordi
disse elementene ikke kunne besudles av noe. Verden og himmelen var i kamp for det gode mot det onde, sannheten mot løgnen, lyset mot mørket. Håpet var at den gode siden skulle vinne. Dette gjenspeiles i akamenidenes religiøse symboler, arkitekturen i Persepolis og i kunsten. Persernes
kunst var en syntese av andre nasjoners kunst, forandret i tråd med persisk smak og opplevelse av harmoni.

Akamenidene brukte kileskrift og begynte med preging av gullmynt under Dareios I, den store (dareik, som har navn etter Dareios I) og sølvmynt (siglos) allerede i ca. 515 - 510 f.Kr. Under akamenidenes
imperium var arameisk det språket som ble mest brukt. Gammelpersisk var det offisielle språket i imperiet, men ble bare brukt for innskrifter og til formell og seremoniell bruk. Gammelpersisk er i slekt med indisk sanskrit og avestisk.

Akamenidene utviklet tre hovedsteder: En vinterhovedstad, Susa, i det sørvestlige Iran, en sommerhovedstad i Ekbatana i vest og en for våren i Persepolis. Det var dit satrapene fra hele imperiet
reiste for å delta på feiringen av nouroz (den iranske vår- og nyttårsfeiringen) og kanskje også for å rapportere direkte til kongen om provinsen. Steinrelieffene i Persepolis viser representanter fra forskjellige nasjoner som har med seg gaver til kongen.
Det politiske systemet under akamenidenes imperium fungerte utmerket helt til Aleksander angrep Iran i 330 f. Kr. og alle satrapene ble satt ut av spill etter tur. Da kollapset systemet under vannstyre, udugelige ledere, kontinuerlige blodsutgytelser, forsømmelse og inkompetanse. Til slutt kom Aleksander til Persepolis og brente den.


Selukidene
(ca. 330-220 f.Kr.) Den hellenistiske perioden

Etter Aleksanders død (323 f. Kr.) ble hans imperium delt i tre områder. Selokus (Aleksanders etterfølger) fikk den østlige delen, inkludert Iran, Syria, Mesopotamia og Bactria. Selukidenes hovedstad ble grunnlagt av Selukos I, i Antiokia. Hans sønn hersket over den østlige delen av provinsen.
Den hellenistiske perioden i Iran regnes fra år 331 f. Kr. og til ca. 250 f. Kr. I løpet av de ca.150 årene
grekerne gjorde erobringer i Iran, ble lite bygget, ruinene fra denne tiden er få og spredt.

Med så mange forskjellige kulturer og etniske grupper, fikk selukidenes herskere problemer med å holde imperiet samlet. Parterne, et nomadefolk av iransk opprinnelse, etablerte seg i regionen mellom Det kaspiske hav og Aralsjøen og skapte store problemer da de gjorde opprør mot herskerne.
Bactria erklærte sin uavhengighet, men ble etter kort tid erobret av parterne, i 250 f.Kr.
Selukidene forsøkte ved flere anledninger å presse parterne ut fra den nordlige delen av landet, men lyktes ikke.


Arzakidene
/ Parterne
(ca 220 f.Kr. - 220 e.Kr.)

Arzakidene/partherne fortsatte erobringen. De annekterte Media, Fars, Babylonia og Assyria og skapte et imperium som strakte seg fra Eufrat til Herat i Afghanistan. Dette var egentlig en reetablering
av Kyros II den store og det akamenidiske imperium. Arzakidene og romerne kjempet om Syria, Mesopotamia og Armenia, men uten noe endelig resultat.
Parthernes konger så på seg selv som direkte etterfølgere av akamenidenes imperium. Mithradates II (123-87 f.Kr.) var den første av de nye herskerne som brukte de gamle akamendenes tittel "kongenes konge" på sin mynt.

Av byene i parthernes rike må nevnes Ctesifon og Hatra. Ruinene av begge disse byene finnes i det nåværende Irak. Språket i parthernes periode var Parthi (pahlavi), et språk som ble brukt av stammen Parth i det nordøstlige Iran.



Sassanidenes dynasti
(ca. 220-640 e.Kr.)

Ardeshir var etterføger av Sassan og regjerte i Fars og Kerman. Han gjorde opprør mot arkazidenes konge, Artabanus V, og etablerte sassanidenes dynasti i 224 e. Kr., også han som kongenes konge.
Sassanidene opprettet et velorganisert styre, rustet på beste måte i motsetning til partherne. De kom til å spille en viktig rolle i Asia og var et sterkt østlig bolverk mot romerne.
Med sassanidenes erobringer strakte kongeriket seg fra Eufrat til Nordvest-India. Da kong Shapur I (241 - 272 e. Kr.) hadde beseiret den romerske keiseren Valerian ved Eddesa, var 70 000 romere i sassanidisk fangenskap. Denne seieren er hugget ut i et relieff som viser kongens overtagelse av tegnene på kongeverdighet. Det er guden Ahuramazda som rekker ham verdighetstegnene.
På relieffet ser to romerske keisere, sannsynligvis Filip Araberen og Valerian, bønnfallende mot kongen.

Sassanidenes makt nådde et høydepunkt under Khusrau II (591-628 e. Kr.). Med forankring i en religion, zoroastrianismen, utviklet Iran en sterkt sentralisert stat. Denne troen var mye mer sentral
i sassanidenes politikk enn i noen av de andre dynastiene før deres tid. De sassanidiske kongene stammet fra en zoroastristisk prest, Sassan (180 e.Kr.). Han var fra Istakhr (utenfor Persepolis) som var den viktigste byen for zoroastrianismen
Den sentraliserte makten ble med tiden splittet av både kastesystemet og rikdom. Forskjellige klasser av slektskap, prester, jordeiere, krigere og aristokrater utgjorde en støtte for statsdannelsen. Underinndelingen i kastesystemet var ikke så streng i Iran som i India; for eksempel kunne prestene
også være jordeiere eller krigere. Rikdom og eierforhold var akseptert som positivt og det gjorde at rikdommen forble på noen få hender, noe som kanskje også bidro til å splitte statsdannelsen.
Kong Shapur fulgte den iranske tradisjonen med toleranse overfor andre religioner. Ulike religioner ble praktisert i det store kongeriket, som for eksempel jødedom i Babylonia. Kristendommen ble akseptert som statsreligion i Bysants, og dette forårsaket en mangeårig krig mellom Iran og Bysants om det kristne Armenia. Mazdak var en prest med revolusjonære ideer (han var kanskje den første som trodde på sosialisme) i det 5. århundret, og han overbeviste kong Kavad om at det onde kom fra eiendomsbesittelse. Kong Kavad forsøkte å gjennomføre mazdakidenes reformer, men prestene og aristokratene nektet å akseptere de nye ideene. Mazdak ble drept og kong Kavad ble detronisert. Sassanidene fortsatte å regjere på sin tradisjonelle måte frem til det islamske gjennombruddet i 640 e. Kr. I alt 35 konger og to dronninger regjerte i løpet av dette dynastiet.
I sassanidenes periode ble Parthi (pahlavi) og mellompersisk brukt som språk. Zoroastriske bøker ble skrevet på Pahlavi, mens innskrifter funnet i sassanidiske områder er skrevet på mellompersisk som både er i slekt med gammelpersisk og moderne persisk.


Arabernes erobring, Abbassidekalifatene
(637 - ca. 892)


Med den arabiske erobringen i det 7. århundret kom Iran med i den islamske verden. Men ikke før i det 9.
århundret hadde flertallet av iranere konvertert. Iranerne ble gradvis integrert i det nye samfunnet. Muslimske herskere adopterte det sassanidiske myntsystemet og den sassanidiske administrasjonen. Etter erobringen ble menn av iransk opprinnelse administratorer, og iranere bidro vesentlig til utviklingen av alle grener av islamsk åndsliv, inkludert filologi, skjønnlitteratur, historie, geografi, filosofi, rettsvitenskap og medisin. Araberne hadde imidlertid kontrollen. Den nye statsreligionen, islam, utgjorde et helt system av tro, lov og styreregler. Arabisk ble det offisielle rettsspråket i 696, men persisk var fortsatt utbredt som talespråk. Under enkelte regjerende dynastier med sterkt iransk innslag, blomstret det persiske språket.
I det 9. århundret, under overgangen til arabisk skrift, ble det skrevet persisk skjønnlitteratur med innlånte arabiske ord.
I Iran oppsto nye retninger i islamsk kunst. Kontakten med et folk med høye kunstneriske prestasjoner og gammel kultur gjorde et dypt inntrykk på de erobrende muslimene.
Den persiske kulturarven som i stor grad var preget av sassanidiske tradisjoner, brakte nytt liv i den islamske kunsten som for eksempel i maleri og metallarbeide. Den islamske arkitekturen adopterte dessuten den persiske byggeteknikken.
Perserne satte raskt pris på den dekorative verdigheten i den arabiske skriften, og videreutviklet den til varierte blomsterpregede bokstaver og abstrakte ornamenter. Kalligrafi er en av de høyeste kunstformer i den islamske sivilisasjonen. I likhet med alle andre kunstuttrykk som kom i kontakt med Iran, ble kalligrafien videreutviklet av perserne. For eksempel var talik og nastalik formalisert i det 13. århundret. Dette skjedde til tross for at skriften hadde eksistert i århundrer, og den blir påstått å være sprunget ut
av den gamle preislamske sassanidiske skrift.
Fra den andre halvdelen av det 9. århundret startet en nedgangsperiode. Ved midten av 1000-tallet hadde ikke lenger abbasidenes kalifater i Bagdad en reell politisk kontroll over Iran. De lokale guvernørene som var ansatt av kalifatene, etablerte uavhengige lokale dynastier. Blant disse var tahiridene (820-837), samanidene (819-1005), og ghaznavidene (977 - 1186). Buyidene, som var et lokalt dynasti fra Gilan ved Det kaspiske hav, okkuperte Bagdad i 945. Buyidene erobret all politisk makt fra abbasidenes kalifater i løpet av 110 års styre.


Tyrkerne, mongolene og timuridene
(13.-15. århundre)
Seljukidene

Tyrkiske stammer immigrerte til Iran i det 11. århundret, og etablerte seg i det nordøstlige Iran. De tyrkiske seljukidene beseiret lokale styrer og etablerte dynastier som regjerte over mesteparten av landet frem til den mongolske invasjonen i det 13. århundret. Den mongolske invasjonen av den
persiske verden for&årsaket forferdelige ødeleggelser og førte til nedslaktning av det iranske folk.
Dsjengis Khans hær angrep Kharezm-dynastiet i 1219, erobret Transoxsiana, Samarkand (1220), og Khorassan (1221), samtidig som de trengte inn i Aserbajdsjan. En annen ekspedisjon ledet av Dsjengis
Khans barnebarn, Hulagu, erobret hele det persiske riket i 1256. Han erobret Bagdad i 1258, kalifene ble drept og de abbasidiske kalifaters makt tok slutt. Hulagus etterfølgere, som fikk tittelen il-Khan, etablerte sin hovedstad i Tabriz.
Det mongolske imperium i Persia ble delt etter sultan Abu Saids dødsfall i 1335. Det ble pånytt gunstig for lokale styrer å erklære seg uavhengige. Det persiske sjia-dynastiet sarbedaridene (1337-1381) etablerte seg i den nordvestlige delen av Khorassan, mens Mozzafaridene (1340-1392)
tok kontrollen i den sørlige delen, fra Fars til Kerman. Men disse dynastiene ble kortvarige. En tyrkisk-mongolsk nomadestamme ledet av Timurlane startet den tredje invasjonen. Den østlige delen falt i 1380, og Aserbajdsjan, Irak og Fars noen få år senere. Det mongolskiranske styret var tilhengere
av sjamanismen eller buddhismen, og aksepterte i begynnelsen ikke den islamske troen. Men etter hvert ble islam statsreligion da den mongolske herskeren Ghazan khan konverterte til islam.
Timuridene dominerte hele landet i 1387. Deres invasjon av Isfahan medførte alene mer enn 70 000 drepte. Etter at Timur etablerte hovedstaden i Samarkand, samlet han likevel kunstnere, kaligrafer, forfattere, filosofer, astronomer og matematikere fra alle deler av imperiet.
Det var ironisk at denne krigeren og skremmende drapsmannen etablerte en betydelig sivilisasjon i byene Samarkand, Bukhara, Herat, Balkh og Mashad. I Sjah Rukh (1405-1447) og Oleg Begs tid ble hele det persiske riket smykket med glimrende monumenter og miniatyrkunst som nådde toppen under Shiraz- og Herat-skolen.



Safavidiske dynastiet
(1502-1736)

I løpet av de mongolske og timuridiske periodene gjennomgikk den nordvestlige delen av landet en annerledes historisk utvikling. Grupper av turkmenere slåss mot hverandre om makten. Det turkmenske Kara-Koyunludynastiet (1275-1468), holdt til i Tabriz. Senere ble de erstattet av Ak-Kuyumlo-dynastiet (1434-1514). Et tredje dynasti, safavidene, dukket opp i Aserbajdsjan og ble ledet av Sjah Ismail (1487-1524). Sjah Ismail erobret et territorium som strakte seg fra Herat
(Afghanistan) til Bagdad.
Det safavidiske dynastiet fikk navn fra Sheikh Safi-od-Din av Ardebil. Sheikh Safi-od-Din var både stamfar for safavidenes konger og den åndelige leder av den safavidiske Sufi-ordenen som ble grunnlagt i 1301.
Safavidene klarte å samle hele det iranske platå under sin kontroll. De gjorde landet til en nasjonalstat i den moderne betydningen av ordet. Safavidenes rike nådde toppen av sin storhet under Sjah Abbas I (1571-1629). Han oppmuntret til kontakt og handel med Europa og omformet sin nye hovedstad, Isfahan, til en av de mest praktfulle byene i Persia. Vekst i handel og økt reisevirksomhet til og fra Iran influerte etter hvert kunst og skjønnlitteratur i Europa.
Den kulturelle veksten ekspanderte sammen med en betydningsfull utvikling i all slags kunst. Det persiske teppet var på sitt ypperste på denne tiden. Miniatyrmalerier og kinesisk og arabisk design hadde en viktig innflytelse på teppemotivene, og tepper ble en stor eksportvare til Europa, India og til og med til det ottomanske riket.
Safavidene adopterte sjiismen som statsreligion. Dette spilte en viktig rolle for å samle iranere med forskjellige språk og ulik etnisk bakgrunn under en nasjonal bevissthet og mot det strenge sunni-ottomanske imperiet.
I 1599 engasjerte Sjah Abbas den engelske Sir Robert Sherley til å reformere hæren. Samtidig ble en effektiv statsadministrasjon bygget opp.
Isfahan ble et "utstillingsvindu" for safavidisk arkitektur. Dette vises tydelig i moskene Sjah og Sheikh Lotfollah samt i monumenter som Ali Qapu, Chehel Sotun og Meydan-i Chaharbagh.
Kristne var tolerert, kirker og misjonsstasjoner ble bygd.
Safavidenes styre mistet etter hvert mye av makten til opprørerne i imperiet. Isfahan ble erobret av Mahmud Afghan, en tidligere vasall av safavidene og leder for Ghiljai-stammen i Afghanistan.
Han tok livet av den daværende kong Sjah Sultan Hosein i 1722. Isfahan ble gjenerobret av Sjah Tahmasb II, men han ble senere felt av sin løytnant Nader Qoli Beg Afshar (den fremtidige Nader sjah) i 1732.



Afshar dynastiet
(1736-1747)

Nader befridde Persia fra afghanere i 1729. I løpet av to år erobret han tilbake de tapte territoriene og utvidet landets grenser. Nader besteg tronen i 1736, og flyttet hovedstaden fra Isfahan til Mashhad i det nordøstlige Iran.

I 1738 angrep Nader Kandahar og erobret Kabul. Han marsjerte også til India der han angrep og plyndret Delhi og drepte ca. 30 000 av byens innbyggere. Han erobret Indias skattkamre fra det mongolske imperiet, og tok med seg den berømte og rikt utsmykkede påfugltronen og Koh-i-Noor-diamanten.
Han forsatte krig og erobring, og i løet av fire år skapte han et større imperium enn Sjah Abbas. Han grunnla også en persisk marine.

Nader ble stadig mer streng og etter hvert ble han plaget av sinnsforvirring og paranoia. Han ble så paranoid overfor sin egen sønn, Reza Qoli Mirza (1719-1747), at han blindet ham. Etter kort tid startet han å henrette de av slektningene som hadde vært vitner til at sønnen ble blindet. Til og med menn av hans egen stamme følte at det ble for farlig å være i nærheten av Nader, og i 1747 bestemte de seg for å drepe ham. Nader sjah var grunnleggeren av Afshar-dynastiet, og imperiet falt i realiteten sammen etter hans død.



Zand dynastiet
(1750-1794)

Karim khan Zand var en av Nader sjahs generaler. I den kaotiske situasjonen som oppsto etter at Nader sjah var drept, var han en sterk kandidat til makten, men ikke uten konkurranse.
Karim khan fikk kontrollen over det sentrale og det særlige Iran og installerte Ismail III (en liten gutt som var barnebarn av den offisielle safavidiske konge) på tronen i 1757. Sjah Ismail III var en udugelig konge, og Karim Khan hadde den reelle makten. Han styrte i pakt med myke verdier, og aksepterte ikke tittelen Kongenes konge. I stedet brukte han tittelen Vakil (regent).
Karim Khan valgte Shiraz til hovedstad og fikk bygget mange praktfulle bygninger i hovedstaten. Han reorganiserte skattesystemet i kongeriket og fjernet tunge skattbyrder fra jorddyrkerne. Han åpnet landet for utenlandsk innflytelse og tillot det britiske Øst-Indiakompaniet å etablere seg med en handelsstasjon i Busher (havneby i Persia-bukta) i 1763. Karim Khan døde under borgerkrigen
i 1794. Under Karim Khans styre reiste Iran seg etter 40 år med ødeleggende krig.



Qajar dynastiet
(1794-1925)

Borgerkrigen mellom Zand- og Qajar-fraksjoner varte i ca. et halvt århundre. Qajarenes leder, Agha Mohammad Khan, seiret til slutt og etablerte det nye Qajar-dynastiet. Han la hele landet under sitt styre
og etablerte hovedstad i Teheran, en landsby i nærheten av den gamle byen Ray. Agha Mohammad Khan
ble kronet som Sjah i Teheran i 1796.

Qajaridenes dynasti, som styrte Iran fra 1794 til 1925, var ikke en direkte fortsettelse av den safavidiske periode. Den afghanske invasjonen, okkupasjonen av landets hovedstat Isfahan i 1722 og det endelige sammenbruddet for safavidenes imperium, førte i de følgende tiårene Iran ut i et politisk kaos. Med unntak av Zand-perioden (1750-1779), var den iranske historien fra det 18. århundret preget
av mange stammekonflikter. Stammekonfliktene tok slutt med kroningen av Agha Mohammad Khan Qajar (1796). Dette markerte begynnelsen på en periode med politisk stabilitet og var karakterisert av en oppblomstring av kulturelt og kunstnerisk liv.

Under Fath Ali sjah (1797-1834), som var Agha Mohammad Khans nevø, gikk Iran til krig mot Russland. Resultatet av den første krigen var en fredstraktat som ble undertegnet i Golestan i 1813. Her anerkjente Iran annekteringen av Georgia og overlot mesteparten av det nordlige Kaukasus til Russland. Den andre krigen med russerne, i 1820-årene, endte med en enda større katastrofe for Iran som ble tvunget til å signere en fredstraktat i Turkmanchai i 1828. Ifølge denne traktaten anerkjente Iran russisk suverenitet over hele området nord for Aras-elven (områder som inkluderer våre dagers republikker Armenia og Aserbajdsjan).


Til toppen

  Alfabet

Gammel persisk alfabet (Khate Mikhi), (Kileformet)

Dariush(522- 486 f.kr.) kongen av Persia har oppfunnet gammel persisk alfabetet i fjell klippe på Behistun i sør-vest Iran, hevder noe historiker. Men det er uenighet om dette.

Gammel persiske språket ble brukt i kileformet av Achaemenian dynastiye. Gammel persisk språke tilhører indo-aryan språk familien.

Alfabet:



Logogramer:




Avestisk alfabet


De eldste kjente former av iranske språk er gammelpersisk og avestisk. Gammelpersisk, som vi kjenner fra de akemenidiske innskrifter (500–300-tallet f.Kr.), bygger på språket i Fars, et sørvest- iransk målføre, mens språket i Avesta, avestisk, etter alt å dømme har hørt hjemme i Øst-Iran eller Sentral-Asia.

Dateringen av de enkelte avsnitt av Avesta er vanskelig, men i alle fall en del av tekstene er utvilsomt eldre enn de gammelpersiske innskrifter. Begge språk står sanskrit temmelig nær i sin oppbygning; særlig arkaisk er dialekten i Gatha'ene, de eldste hymnene i Avesta. Bøyningssystemet, særlig verbets bøyninger, er innviklet og ordstillingen forholdsvis fri.
Avestisk skrives fra høyre til venstre.


Vokaler:


Konsonanter:


Pahlavi skrift

Skriften ble offisielt skrift av Sasanidenes imperium (224-651).
Pahlavi skrives fra høyre til venstre.




Modern persisk alfabet

Språkgruppe som sammen med de indoariske språkene danner den indoiranske gren av den indoeuropeiske språkfamilien.

Modern Persisk har 32 tegn og skrives fra høyre til venstre.

Alfabet:



Talltegn:

Til toppen

  Reise tips


Pass og visum:


Det er visumplikt for norske borgere til Iran. Det bør søkes visum i god tid, minst en måned før avreise ved Irans ambassade i Oslo. Visum gis for maksimum seks måneder, men oftest kun for en måned. Passer må være gyldig ett år utover visumets gyldighet.

Ved forretningsreiser kreves invitasjon fra et iransk firma som må behandles av myndighetene i Tehran. Behandlingsresultatet blir sendt til ambassaden i Oslo før visum eventuelt kan utstedes.


Helse:

Det finnes private sykehus i Teheran, men det frarådes å bruke disse til operative inngrep. På grunn av importrestriksjoner og hjerneflukt har standarden falt atskillig siden revolusjonen. De offentlige sykehusene anses som dårlige. Det gjennomgående nivået blant privatpraktiserende leger i Iran er imidlertid fortsatt høyt. Det finnes også gode tannleger. Lege­midler er rimelige, men utvalget er mer begrenset enn i Norge.

Man er ikke spesielt utsatt for sykdommer i Iran. Utlendinger bør likevel være oppmerksomme på tarm- og maveinfeksjoner ved reiser utenfor de større byene om sommeren. Frukt og grønnsaker bør vaskes før bruk. . Vanlige plager på grunn av forurensning i hovedstaden inkluderer hodepine (til dels kraftig), allergi, tørre slimhinner og hud, tørre og irriterte øyne.

Ved innreise kan det bli forlangt gyldig vaksinasjonsattest for gulfeber og kolera, hvis man kommer fra infiserte områder. Det er videre å anbefale å vaksinere seg mot ty­fus, gulsott, difteri og tetanus. Norske helsemyndigheter gir nærmere veiledning om disse forhold.


Klima
:


Klimaet i Iran varierer med geografien og kan deles opp i tre hovedområder: Det kaspiske kystlandet har en årsnedbør på ca. 1.250 mm jevnt fordelt og temperaturer fra 0o om vinteren til 35o om sommeren. Gulfkysten preges av lite nedbør, milde vintre og stekende varme somre med til dels høy luftfuktighet.
Det sentrale platået har også lite nedbør, mest i vest og minst i øst, og mesteparten om vinteren. Tempe­raturen kan gå under 20 kuldegrader om vinteren og over 45 grader om sommeren. Luftfuktigheten er i regelen lav.


Strøm/telefon
:


220 V – 50 perioder  – norske kontakter kan brukes. Mobilnetter er kompatibelt med europiske net, norske mobiltelefoner kan derfor benyttes i Iran.


Valuta og veksling:

Reisesjekker og kredittkort kan som regel ikke benyttes, heller ikke for å ta ut penger i banken. Man må derfor ta med tilstrekkelig med kontanter til å dekke utgiftene til oppholdet.


Kriminalitet
:


Det er svært få tilfeller av kriminalitet i Iran. Veskenapping fra personer på moped kan forekomme, særlig i det nordlige Teheran der det bor flest utlendinger.

Det har i sjeldne tilfeller forekommet at personer som har utgitt seg for å være sivilkledd politi har bedt om å få se pass, id-kort og utenlandsk valuta for så å stjele disse.


Nødtelefoner
:


Ulykker: 197 Ambulanse: 115 Politi: 129 Brann: 125 Nødnummer: 198 (Kun på farsi)



Åpningstider
:


Bank: 0800-1600 unntatt fredag
Off.kontorer: 0800-1400 unntatt fredag, 0800-1200 torsdag

Butikker: 0800/0900-1700 unntatt fredag og torsdag ettermiddag


Eksportartikkler:

Olje, tepper, frukt, nøtter, lær


Til toppen

  Forretningskultur


Erfaringer:


Feilforestillingene om Iran florerer i den vestlige verden. De eventyrlige assosiasjonene det gamle navnet Persia gir spriker fullstendig med oppfatningene av dagens Iran. Ingen av delene gir et riktig bilde av et av Midt-Østens største land.

Iran er et land med avansert industri, avansert infrastruktur og ikke minst avansert kultur. Nordmenn flest er veldig uvitende om kulturnasjonen Iran. Iranere er generelt svært beleste mennesker, sier Werner Karlsson, INTSOKs(The Norwegina Oil and Gas Partners) regionaldirektør for Iran, Midt-Østen og Storbritannia.

For å lykkes i Iran trenger man kapital, og så må man være sikker på sitt produkt. Det er også viktig å være der nede og lære hvordan samfunnet fungerer. Man må bygge tillitt til iranere og tenke langsiktig, sier Karlsson.
Iranerne er proffe forhandlere, de er nitidige og ekstremt nøye med hva som står i kontrakter. Det betyr at ting vanligvis tar lenger tid der enn hjemme i Norge. De er også dyktige forhandlere som ser på deg som svak dersom du er ettergivende.

Nesten 80 prosent av den iranske befolkningen kan lese og skrive, og størstedelen av iranerne man møter i næringslivet har tatt høyere utdannelse. Totalt har Iran 700.000 studenter, og kvinner utgjør hele 60 prosent av studentene som begynner på iranske universiteter hvert år. I tillegg drar mange iranere utenlands for å studere.

Mange nordmenn får en skikkelig a-ha opplevelse når de kommer hit. De fleste iranerne jeg har møtt er utdannet i Vesten og snakker godt engelsk.Vi opplever at kvinner nyter respekt og har viktige posisjoner i samfunnet. Vi møter dem ofte i offentlige stillinger. Det finnes for eksempel mange kvinnelige ingeniører i Iran.

Jeg har ikke opplevd at det er noe problem å være kvinne i forretningslivet i Iran. Det er liten forskjell - bortsett fra at man må gå med skaut på hodet, sier Strand, som selv har vært på flere forretningsreiser til Iran.

kilde: Økonomisk rapport

Dresskode:

Som i andre muslimske land er restriksjonene for påkledning strenge, spesielt for kvinner. Menn kommer unna med jakke og slips, mens kvinner må dekke til hele kroppen bortsett fra ansikt, hender og føtter. I helt private sammenhenger kan kvinner noen ganger kle seg i vestlige klære.
Reglene for påkledning følges spesielt strengt under fastemåneden ramadan, i denne perioden skal man heller ikke gå i fargerike klær.



Punktlighet:

Forsinkelser på 10-15 minutter er ikke unormale, men det lønner seg likevel å være punktlig.


Arbeidstiden:

Arbeidstiden er normalt fra 8 til 17 med en to-timers lunsjpause mellom 13 og 15. I Iran er det fri torsdag og fredag i stedet for lørdag og søndag.
De viktigste muslimske helligdagene er det iranske nyttår, som varer tre uker fra vårjevndøgn (rundt 20 mars). Under den månedlange Ramadan, som faller på forskjellig tidspunkt hvert år, er all form for aktivitet lavere.


Hilsinger:

Menn håndhilser på hverandre når de møtes, mens kvinner og menn hilser på hverandre med høflige bukk.


Forhandlinger:

Iransk kultur bærer preg av høflighet, som for oss nordmenn kan virke påtatt, men som er veldig viktig for en god dialog. Høy stemmeføring og opphisset adferd tolereres ikke.

Under forhandlinger vil man fra iransk side forvente at det videreforhandles også etter at kontrakten er inngått. Muntlige avtaler forekommer hyppig.



Språk:

Stadig flere iranere snakker engelsk, men tolk som snakker persisk anbefales. Kontrakter og juridiske og finansielle dokumenter er normalt på persisk med en engelsk oversettelse.


Gaver:


Gavebytte er ikke uvanlig i forretningsforhandlinger. Penner, pins, bøker eller små suvenirer fra enten ditt selskap eller ditt land settes pris på . Husk at senioren skal ha den flotteste gaven.


Kontakter:

Den Kongelige Norske Ambassade
No. 201, Dr. Lavasani, (Ex-Farmanieh), Corner of Sonbol, Tehran, Iran
Tel: +98 21 2229 1333, 2280 2143, 2280 6529,
Fax: +98 21 2229 2776
Epost: emb.tehran@mfa.no

Kontaktpersoner på ambassaden er:

Ambassadør Ole Kristian Holthe
Tel. +98 21 2228 0487
Mobil 0912 122 9770

Annika Jaersen Evensen (ambassadesekretær)
Tel + 98 21 2228 0196
Mobil 0912 105 5128

Per Arnjlot Marcussen (kansellist)
Tel +98 21 2229 2072
Mobil 0912 132 7650
Satelitt 008821667000012

Mette Larsen (visummedarbeider)
Tel + 98 21 2283 0323
Mobil 0912 202 0874

Iran Chamber of Commerce, Industries & Mines, ICCIM
254 Taleghani Ave., Tehran, Iran
P.O.Box: Tehran, 15875-4671
Tlf: +98 21 8883 0066, Fax: +98 21 8882 5111
Epost: info@iccim.org
Webside: www.iccim.org

National Iranian Oil Company, NIOC
Hafez Crossing, Taleghani Avenue, Tehran, Iran
Managing Director's Office
Tel:+98 21 6615 2929, Fax:+98 21 6615 3886
Epost:managing-director@nioc.com
Webside: www.nioc.com



INTSOK, Oslo
Hoffsveien 1 A, Postboks 631,
Skøyen, 0214 Oslo
Tlf: 22 06 14 80, Fax: 22 06 14 90
Epost: intsok@intsok.no


INTSOK, Iran
Mr. Mostafa Mansoori
c/o NIBC, No. 4, 3rd floor, Melat Tower, Tehran, Iran
Tlf: +98 21 2201 5731
Fax: +98 21 2201 3378


Danmarks Eksportråd
Udenrigsministeriet, Asiatisk Plads 2, 1448 København K
Tlf: +45 33 92 00 00, Fax: +45 32 54 05 33
E-post: um@um.dk
Webside: www.eksportraadet.dk



Til toppen